22. feb. 2007

Sånn går nå dagan....

Vi har kommet til februar....og snøen daler ennå. Jippi!
Det skjer mye for tiden og jeg har ikke tid til mye. Vikariatet på
jobben er forlenget til slutten av april og jeg er superglad men vil jo selvfølgelig ha
fast jobb snart. Har nå satt meg på ferie i påsken. Da skal vi reise til Trøndelag for å feire svogerens 40års bursdag og Niclas fyller jo 2 år den 3. april. To bursdager den uken! Så herlig :)

Jeg kommer til å drive med et prosjekt i noen måneder fremover så det vil bli
litt tomt og stille på bloggen tror jeg. Iallefall når det gjelder bilder av scrapping. Annen
oppdatering vil jo selvfølgelig komme. Jeg har svigerinne på besøk akkurat nå. De bor på Møre og det er ikke ofte jeg ser de, men jeg har oppdaget at hun også har sansen for scrapping og kortlaging! For en glede! Det er håp for denne verden ja, hehe

4. feb. 2007

Altering er løsningen!


Jepp, nå er det slutt på furu-kaffefilterstativ. Etter at jeg oppdaget altering, har jeg plutselig fått helt annen måte å se ting på. Jeg har f.eks. lenge slitt med å finne et kaffefilterstativ som jeg liker. Men nå er ikke det et problem lengre.

Jo..kaffeboksen er i stål og passer nå dårlig til dette stativet så det er ikke sikkert den forblir slik lenge. Nå er det bare om å gjøre å ikke ta helt av og begynne å gjøre slik som de som rosemaler: scrappe kjøkkenet, stolene, bordet, koppene, bestikket....mannen og barna.

3. feb. 2007

Februar 2007


Niclas er frisk igjen. Han skal til spesialist den 8. for å se hva vi kan gjøre med øret. Vi får håpe at han ikke rekker å få ny betennelse til da.

Det vil skje mye i år. Min søster skal konfirmeres, noe jeg gleder meg stort til! Og ikke minst til å lage invitasjonene. En ære og tillitserklæring jeg setter pris på.
Så skal svogeren fylle 40. En trøndersk fest i påska kan man jo ikke gå glipp av. Så skal en av nevøene til Bjørn Are konfirmeres. Han bor i nord og det er ikke sikkert vi får muligheten til å være med men jeg har allerede tenkt ut kortet :) Nææææ...merkelig sa du?


Så kommer det store: mamma, søster og jeg skal til Sarajevo i slutten av juni. 1 uke. Første gang dit etter at vi forlot fødestedet mitt..det blir rart, artig, nostalgisk, morsomt, skummelt og spennende om hverandre. Følelsene går i berg-og dalbane men jeg tror jeg skal klare å stokke de på riktig plass etter hvert.

Niclas fyller 2 år snart..det er helt utrolig hvor fort tiden går. Vi er i tvil om vi skal lage barneselskap men det er lenge til april davel? Vi finner nok ut av det og vet etter hvert hva som er mest naturlig å gjøre. Godgutten snakker nå som en foss etter at vi har lagt smokken på hylla (unntatt når han sover) Det er ikke alt vi forstår men - han forstår sikkert ikke alt vi sier til han heller så det er jo OK kompromiss. Jeg legger ved et bilde fra årets kanskje eneste aketur. Her er Niclas akkurat på tur ned sin aller første ''store'' akebakke. Det ga uten tvil - mersmak! Luene er strikket av svigermor og vi har nå en slik hver. FOR en kjernefamilie!