15. aug. 2009

Referat fra turen

Turen til Sarajevo er over. 48 timer er lite men nok til å fylle opp batteriene og til å vise min mann hvor jeg kommer fra.
To inntrykk preger hans minne fra byen, hovedsaklig: det at han ble overrasket over at nesten ingen av bygningene ble spart ( selv om de har pusset opp mye...) + at gamlebyen var helt fantastisk og mye større enn han trodde.
Gatene er fulle av mennesker og på utsiden ser det ut som at de lever et velstående liv, full av humor og kjærlighet. Det viser seg, etter samtale med de lokale at sannheten er en annen: de som ser ut til å ha penger er egentlig neddynket i kredittgjeld, nasjomalismen råder fortsatt på sitt sterkeste, menneskene er kyniske og egoistiske.
Det gode er at byens sjel fortsatt lever, humoren og ironien er fortsatt sterkt til stede og heldigvis er det noen igjen som ikke lengre bryr seg om det som har skjedd og ser menneskene for det de er og ikke hvilket navn de har.

En av de sa, når jeg spurte om det kom til å smelle igjen der nede: '' verden lar oss ikke gå i tottene på hverandre for med en gang de hører om uroligheter er de på pletten. Det blir for dyrt for de å la oss skyte hverandre ihjel: de må sende oss humanitærhjelp, våpen, kriseteam, leger og ikke minst FNs fredsstyrker, så det billigste er å bare passe på at vi forholder oss rolige'' Jeg måtte le, det måtte han også. Galgenhumoren redder dagen...igjen :)

Allikevel er det sånn at jeg også opplevde å måtte passe på hvem jeg snakket med. De fleste ser på oss som kommer på besøk som ''de som forsvant ved første skudd''. Så ofte er samtalene veldig krampeaktige helt til de også finner ut at jeg har vært med på det hele, fra start til slutt.

Det bygges på alle kanter og nye skyskrapere titter frem. De vanlige husene blir lite prioritert, det er utenlandske forretninger som investerer i sitt. Derfor er kontrastene også store, når man ser på bybildet.

Jeg kunne sikkert ha skrevet i timesvis men nå må jeg komme ut av bobla og gå på stua for å leke med guttene, som jeg har savnet kjempemasse, selv om vi bare var borte i 3 dager...hehe

Og nevnte jeg at det var deilig å bare få lov til å være kjæreste, tusle i gatene, sove, drikke og spise i fred? Mmmm...

7 kommentarer:

Broggis sa...

så utrolig spesielt. Gleder meg til mer;)

God klem

søstra di sa...

neste gang syns jeg du burde dra på søster-tur med meg (: hihi.

Maria sa...

Ok, dette var kjærestetur men søstertur er heller ikke å forakte, hehe

Elisabeth sa...

Spennende. Visste ikke at du var fra Sarajevo. Sikkert fint å få vise din mann hvor du har dine røtter, og det hørtes kjempekoselig ut å få lov til å bare rusle rundt og være kjærester sammen :) Takk for at du deler dine opplevelser med oss andre :)

synnøve sa...

Ser ut til at dere har hatt en suuuper tur.

mettepip sa...

Høres ut som dere har hatt en flott kjærestetur Maria! Må være spesielt å få vise frem byen til mannen din og fortelle historien.
Klem fra Mette

Hannemor sa...

Det må være en spesiell opplevelse å komme tilbake til Sarajevo sammen med mannen din og vise han hvor du har røttene dine. Jeg syns det er sterkt å lese det du skriver...